Part 21

Tha Friso bi fjuwertich jêr et Stâveren hushalden hêde sturf-er. [89] Thrvch sin bijelda hêde-r fêlo stâta wither to manlik ôtherum brocht, thach jef wi thêr thrvch bêter wrde thvr ik navt bijechta. Fon alle Grêva thêr bifâra him wêron n-as thêr nimman sâ bifâmed lik Friso wêst. Tha sâ as-k êr sêide, tha jonge fâmna kêthon sina love, thahwila tha alda fâmna ella dêdon vmb-im to achtjane ånd hâtlik to mâkjane bi alle månniska. Nw ne machton tha alda fâmna him thêr mitha wel navt ne stôra in sina bijeldinga, men hja håvon mith hjara bâra thach alsa fül utrjucht thåt-er sturven is svnder thåt er kåning wêre.

NW WIL IK SKRIWA VR ADEL SIN SVNV.

Friso thêr vsa skidnese lêred hêde ut-et bok thêra Adellinga, hêde ella dên vmbe hjara frjundskip to winnande. Sin êroste svnv thêr hi hir won by Swêthirte sin wif, heth-er bi stonda Adel hêten. And afskên hi kåmpade mith alle sin weld, vmbe nêne burga to forstålane ner wither vp to bvwande, thach sand hi Adel nêi thêre burch et Texland til thju hi diger bi diger kvd wertha machta, mith ella hwat to vsa êwa, tâle ånd sedum hêreth. Tha Adel twintich jêr tålde lêt Friso him to sin åjn skol kvma, ånd as er thêr utlêred was, lêt-er him thrvch ovir alle stâta fâra. Adel was-ne minlika skalk, bi sin fâra heth-er fêlo âtha wnnen. Dâna is-t kvmen thåt et folk him Atha-rik hêten heth, awet hwat him åfternêi sa wel to pase kêm, hwand as sin tât fallen was, bilêv er in sin stêd svnder that er vr-et kjasa êner ôthera Grêva sprêka kêm.

Thahwila Adel to Texland inna lêre wêre, was thêr tefta en êlle ljawe fâm in vpper burch. Hju kêm fon ut tha Saxanamarkum wêi, fon ut-êre stâtha thêr is kêthen Svôbaland thêr thrvch wårth hju to Texland Svôbene [90] hêten, afskên hjra nôme Ifkja wêre. Adel hêde hja ljaf krêjen ånd hju hêde Adel ljaf, men sin tåt bêd-im hi skolde jet wachtja. Adel was hêrich, men alsa ring sin tât fallen was ånd hi sêten, sand hi bistonda bodon nei Berth-holda hira tât hin, as-er sine toghter to wif håva machte. Bertholda wêr-ne forste fon vnforbastere sêd, hi hêde Ifkja nêi Texland inna lêre svnden inner hâpe that hja ênis to burchfâm kêre wrde skolde in sine åjn land. Thach hi hêde hjara bêder gêrte kånna lêred, thêrvmbe gvng-er to ånd jef hjam sina sêjen. Ifkja wêr-ne kante Fryas. Far sa fêre ik hja håv kånna lêred, heth hju alôn wrocht ånd wrot til thju Fryasbern wither kvma machte vndera selva êwa ånd vnder ênen bôn. Vmbe tha månniska vppa hira syd to krêjande, was hju mith hira frjudelf fon of hira tât thrvch alle Saxanamarka fâren and forth nêi Gêrtmånnja. Gêrtmannja alsa hêdon tha Gêrtmanna hjara stât hêten, thêr hja thrvch Gosa hira bijeldinga krêjen hêde. Dâna gvngen hja nei tha Dênemarka. Fon tha Dênemarka gvngon hja skip nei Texland. Fon Texland gvngon hja nêi Westflyland en sa allingen tha sê nêi Walhallagâra hin. Fon Walhallagâra brûdon hja allingen thêra sûder Hrênum al ont hja mith grâta frêse boppa thêre Rêne bi tha Marsâta kêmon [91] hwêrfon vsa Apollânja skrêven heth. Tho hja thêr en stût wêst hêde, gvngon hja wither nêi tha delta [92]. As hja nw en tid lông nêi tha delta offâren wêron al ont hja inna strêk fon thêre alda burch Aken [93] kêmon, sind thêr vnwarlinga fjuwer skalka morth and naked uteklât. Hja wêron en lith åfter an kvmen. Min brother thêr vral by was hêde hja often vrbêden, thach hja nêde navt ne hêred. Tha bônar thêr thåt dên hêde wêron Twisklândar thêr juddêga drist wêi ovira Hrêna kvma to morda and to râwande. Tha Twislândar thåt sind bannane ånd wêi britne Fryasbern, men hjara wiva håvath hja fon tha Tartarum râwet. Tha Tartara is en brûn Findas folk, althus hêten thrvchdam hja alle folka to strida uttarta. Hja send al hrutar ånd râwar. Thêr fon send tha Twisklândar alsa blod thorstich wrden. Tha Twisklândar tham thju årgnise dên hêde, hêton hjara selva Frya jeftha Franka. Ther wêron sêide min brother râda bruna ånd wita mong. Thêre thêr râd jeftha brun wêron biton hjara hêre mith sjalkwêter [94] wit. Nêidam hjara ônthlita thêr brun by wêr, alsa wrdon hja thesto lêdliker thêr thrvch. Êvin as Apollânja biskojadon hja åfternêi Lydasburch ånd et Aldergâ. Dâna tâgon hju in over Stâverens wrde by hjara ljuda rond. Alsa minlik hêdon hja hjara selva anståled that tha månniska ra allerwêikes halda wilde. Thrê mônatha forther sand Adel bodon nêi alle âthum thêr hi biwnnen hêde ånd lêt tham bidda, hja skoldon inna Minna mônath lichta ljuda to him senda. [95]

sin wif sêid er thêr fâm wêst hêde to Texlând, hêde dâna en ovirskrift krêjen. To Texland warthat jeta fêlo skrifta fvnden, thêr navt in-t bok thêra Adelinga vrskrêven send. Fon thissa skriftum hêde Gosa ên bi hira utroste wille lêid, thêr thrvch tha aldeste fâm Albêthe avbêr mâkt wertha most, alsa ringen Friso fallen was.

HYR IS THAT SKRIFT MITH GOSAS RÊD.

Tha Wralda bern jêf an tha modera fon thåt månniskelik slachte, thâ lêid er êne tâle in aller tonga ånd vp aller lippa. Thjus mêide hêde Wralda an tha månniska jêven, til thju hja månlik ôthera thêrmith machte kånbêr mâkja, hwat mån formyde mot ånd hwat mån bijagja mot vmbe sêlighêd to findane ånd sêlighêd to haldane in al êvghêd. Wralda is wis ånd god ånd al fårsjande. Nêidam er nw wist, thåt luk ånd sêlighêd fon irtha flya mot, jef boshêd düged bidroga mêi, alsa heth er an thju tâl êne rjuchtfêrdige åjendomlikhêd fåst bonden. Thjus åjendomlikhêd is thêr an lêgen, thåt mån thêr mith nên lêjen sêge, ner bidroglika worda sprêka ne mêi svnder stem lêth noch svnder skâmrâd, thrvch hvam mån tha bosa fon hirte bistonda vrkånna mêi. Nêidam vsa tâle thus to luk ånd to sêlighêd wêjath, ånd thus mith wâkt åjen tha bosa nygonga, thêrvmbe is hju mith alle rjucht godis tâle hêten, ånd alle tha jêna hwam hja an êre halda hâvath thêr gôme fon. Tha hwat is bêrth. Alsa ring thêr mong vsa halfsusterum ånd halfbrotharum bidrogar vpkêmon, tham hjara selva fori godis skalkum utjavon, also ring is thåt owers wrden. Tha bidroglika prestera ånd tha wrangwrêja forsta thêr immer sêmin hêladon, wildon nêi wilkêr lêva ånd buta god-is êwa dvan. In hjara tsjodishêd send hja to gvngen ånd håvon ôthera tâla forsvnnen, til thju hja hêmlik machte sprêka in åjenwårtha fon alrek ôtherum, vr alle bosa thinga ånd vr alle vnwêrthlika thinga svnder thåt stemlêth hjam vrrêda mocht nach skâmrâd hjara gelât vrderva. Men hwat is thêrut bern. Êvin blyd as-t sêd thêra goda krûdum fon vnder ne grvnd ut vntkêmth, thåt avbêr sêjed is thrvch goda ljuda by helle dêi, êven blyd brength tyd tha skâdlika krûda an-t ljucht, thêr sêjed send thrvch bosa ljuda in-t forborgne ånd by thjustrenesse.

Tha lodderiga mangertne ånd tha vnmånlika knâpa thêr mitha vvla presterum ånd forstum horadon vntlvkadon tha nya tâla an hjara bola, thêrwisa send hja forth kvmen êmong tha folkrum, til thju hja god-is tâle glâd vrjetten håve. Wilst nw wêta hwat thêr of wrden is? Nv stemlêth ner gelât hjara bosa tochta navt longer mar vrrêdon, nv is düged fon ut hjara midden wêken, wisdom is folgth ånd frydom is mith gvngen, êndracht is sok râkt ånd twispalt heth sin stêd innommen, ljafde is fljucht ånd hordom sith mith nyd an têfel, ånd thêr êr rjuchtfêrdichhêd welde, welth nv thåt swêrd. Alle send slâvona wrden, tha ljuda fon hjara hêra, fon nyd, bosa lusta ånd bigyrlikhêd. Hêde hja nvmâr êne tâle forsvnnen, müglik was-t thån jet en lith god gvngen. Men hja håvon alsa fêlo tâla utfonden as thêr stâta send. Thêrthrvch mêi thåt êne folk thåt ôre folk êvin min forstân as thju kv thene hvnd ånd thi wolf thåt skêp. Thit mügath tha stjurar bitjuga. Thach dânâ is-t nv wêi kvmen, thåt alle slâvona folkar månlik ôthara lik ôra månniska biskoja ånd thåt hja to straffe hjarar vndigerhêd ånd fon hjara vrmêtenhêd, månlik ôthera alsa long biorloge ånd bikampa moton til thju alle vrdilgad send.

HYR IS NV MIN RÊD.

Bist thv alsa gyrich that thu irtha allêna erva wilste, alsa achst thv nimmer mâre nên ôre tâle ovir thina wêra ni kvma to lêtane as god-is tâle, ånd thån achst thv to njodane, til thju thin åjn tâle fry fon uthêmeda klinka bilyweth. Wilst thv thåt er svme fon Lydas bern ånd fon Findas bern resta, sâ dvath stv êvin alsa. Thju tâle thêra Ast Skênlandar is thrvch tha wla Mâgjara vrbrûd; thju tâle thêra Kaltana folgar is thrvch tha smûgrige Gole vrderven. Nv send wi alsa mild wêst vmbe tha witherkvmande Hellêna folgar wither in vs midden to nêmande, men ik skrom ånd ben sêrelik ange, thåt hja vs mild-sa vrjelda skilun mith vrbrûding vsra rêne tâle.

Fül håvon wi witherfâren, men fon alle burgum, thêr thrvch arge tyd vrhomlath send ånd vrdiligad, heth Irtha Fryasburch vnforleth bihalden; åk mêi ik thêr by melda thåt Fryas jeftha god-is tâle hir evin vnforleth bihalden is.

Hyr to Texland most mån thus skola stifta, fon alle stâtum thêr et mitha alda sêdum halda, most-et jongk folk hyr hinne senden wrde, åfterdam mochton thêra utlêred wêre tha ôra helpa thêr to honk vrbêide. Willath tha ôra folkar ysre wêron fon thi sella ênd thêrvr mith thi sprêka ånd thinga, sâ moton hja to god-istâle wither kêra. Lêrath hja god-is tâle sâ skilun tha worda fry-sâ ånd rjucht-hâ to hjara inkvma, in hjara brêin skilet thån bijina to glimmande ånd to glorande til thju ella to-ne logha warth. Thissa logha skil alle balda forsta vrtêra ånd alle skinfrâna ånd smûgriga prestera.

Tha hêinde ånd fêrhêmande sendabodon hêdon nocht fon vr thåt skrift, thach thêr ne kêmon nêne skola. Thå stifte Adel selva skola, åfter him dêdon tha ôra forsta lik hy. Jêrlikis gvngon Adel ånd Ifkja tha skola skoja. Fandon hja thån êmong tha inhêmar ånd uthêmar seliga thêr ekkorum frjundskip bâradon, sâ lêton bêde grâte blidskip blika. Hêdon svme seliga ekkorum frjundskip sworen, alsa lêton hja alra mannalik to manlik ôrum kvma, mith grâte stât lêton hja thån hjara nôma in en bok skriva, thrvch hjam thåt bok thêra frjundskip hêten, åfter dam warth fêrst halden. Al thissa plêga wrde dên vmbe tha asvndergana twyga fon Fryas stam wither et sêmene to snôrane. Men tha famna thêr Adel ånd Ifkja nydich wêron, sêidon that hja-t niwerth ôre vr dêdon as vmb en gode hrop, ånd vmb bi grâdum to weldana in ovir ênis ôther man his stât.

By min tât sinra skriftum håv ik ênen brêf funden, skrêvin thrvch Ljudgêrth thene Gêrtmån [96], bihalva svmlika sêka thêr min tât allêna jelde, jêf ik hyr thåt ôthera to thåt besta.

Pang-ab, thât is fyf wåtera ånd hwêr neffen wi wech kvme, is-ne runstrâme fon afsvnderlika skênhêd, ånd fif wåtera hêten vmb thet fjuwer ôra runstrama thrvch sine mvnd in sê floja. Êl fere âstwarth is noch ne grâte runstrâme thêr hêlige jeftha frâna Gong-ga hêten. Twisk thysum runstrâmne is-t lônd thêra Hindos. Bêda runstrâma runath fon tha hâga bergum nêi tha delta del. Tha berga hwanâ se del strâme sind alsa hâch thet se to tha himel låja. Thêrvmbe wårth-et berchta Himellâja berchta hêten. Vnder tha Hindos ånd ôthera ut-a lôndum sind welka ljuda mank thêr an stilnise by malkorum kvma. Se gelâvath thet se vnforbastere bern Findas sind. Se gelâvath thet Finda fon ut-et Himmellåja berchta bern is, hvanâ se mith hjara bern nêi tha delta jeftha lêgte togen is. Welke vnder tham gelâvath thet se mith hjra bern vppet skum thêr hêlige Gongga del gonggen is. Thêrvmbe skolde thi runstrâme hêlige Gongga hêta. Mâr tha prestera thêr ut en ôr lônd wech kvma lêton thi ljuda vpspêra ånd vrbarna, thêrvmbe ne thurvath se far hjara sêk nit ôpentlik ut ni kvma. In thet lônd sind ôlle prestera tjok ånd rik. In hjara chårka werthat ôllerlêja drochtenlika byldon fvnden, thêr vnder sind fêlo golden mank. Biwesta Pangab thêr sind tha Yra jeftha wranga, tha Gedrostne jeftha britne, ånd tha Orjetten jeftha vrjetne. Ol thisa nôma sind-ar thrvch tha nydige prestera jêven, thrvchdam hja fon ar fljuchte, vmb sêda ånd gelâv. bi hjara kvmste hêdon vsa êthla hjara selva âk an tha âstlika ower fon Pangab del set, men vmb thêra prestera wille sind se âk nêi thêr wester ower fâren. Thêrthrvch håvon wi tha Yra ånd tha ôthera kenna lêrth. Tha Yra ne sind nêne yra mâr gôda minska thêr nêna byldon to lêta nach ônbidda, âk willath se nêna chårka nach prestar doga, ånd êvin als wi-t frâna ljucht fon Fåsta vpholda, êvin sâ holdon se ôllerwechs fjur in hjara hûsa vp. Kvmth môn efter êl westlik, ôlsâ kvmth môn by tha Gedrostne. Fon tha Gedrostne. Thisa sind mith ôra folkrum bastered ånd sprêkath ôlle afsvnderlika tâla. Thisa minska sind wêrentlik yra bonar, thêr ammer mith hjara horsa vp overa fjelda dwâla, thêr ammer jâgja ånd râwa ånd thêr hjara selva als salt-âtha forhêra an tha omhêmmande forsta, ther wille hwam se alles nither hâwa hwat se birêka müge.

Thet lônd twisk Pangab ånd ther Gongga is like flet as Fryaslônd an tha sê, afwixlath mith fjeldum ånd waldum, fruchtbâr an alle dêlum, mâr thet mach nit vrletta that thêr bi hwila thûsanda by thûsanda thrvch honger biswike. Thisa hongernêde mach thêrvmbe nit an Wr.alda nach an Irtha wyten nit wertha, mâr allêna an tha forsta and prestera. Tha Hindos sind ivin blode ånd forfêred from hjara forstum, als tha hindne from tha wolva sind. Thêrvmbe håvon tha Yra ånd ôra ra Hindos hêten, thêt hindne bitjoth. Mâr fon hjara blodhêd wårth afgrislika misbruk mâkth. Kvmat thêr fêrhêmande kâpljud vmb kêren to kâpjande, alsa warth alles to jeldum mâkth. Thrvch tha prestera ni warth et nit wêrth, hwand thisa noch snoder ånd jyriger als alle forsta to samene, wytath êl god, thet al-et jeld endlik in hjara bûdar kvmth. Buta ånd bihalva thet tha ljuda thêr fül fon hjara forsta lyda, moton hja âk noch fül fon thet fenynige ånd wilde kwik lyda. Thêr send store elefante thêr by êle keddum hlâpa, thêr bihwyla êle fjelda kêren vrtrappe ånd êle thorpa. Thêr sind bonte ånd swarte katta, tigrum hêten, thêr sâ grât als grâte kalvar sind, thêr minsk ånd djar vrslynne. Bûta fêlo ôra wriggum sind thêr snâka fon af tha grâte êner wyrme âl to tha grâte êner bâm. Tha grâteste kennath en êle kv vrslynna, mâr tha lythste sind noch frêsliker als tham. Se holdon hjara selva twisk blom ånd fruchta skul vmb tha minska to bigâna tham thêr of plokja wille. Is môn thêr fon byten, sâ mot môn stårva, hwand åjen hjara fenyn heth Irtha nêna krûda jêven, ôlsânâka tha minska hjara selva håvon skildich mâkt an afgodie. Forth sind thêr ôllerlêja slacht fon hâchdiska nyndiska ånd adiska, ôl thisa diska sind yvin als tha snâka fon of ne wyrme til-ne bâmstame grât, nêi that hja grât jof frêslik sind, sind hjara nôma, thêr ik alle nit noma ni ken, tha aldergrâtesta âdiska sind algåttar hêten, thrvchdam se yvin grûsich bitte an thet rotte kwik, that mith-a strâma fon boppa nêi tha delta dryweth as an thet lêvande kwik, that se bigâna müge. An tha westsyde fon Pangab, wânâ wi wech kvme ånd hwer ik bern ben, thêr blojath ånd waxath tha selva frûchta ånd nochta as an tha âstsyde. To fâra wrdon er âk tha selva wrigga fonden, mår vsa êthla havon alle krylwalda vrbårnath ånd alsânâka åfter et wilde kwik jâged, that ther fê mår resta. Kvmth man êl westlik fon Pangab, then finth man neffen fette etta âk dorra gêstlanda thêr vnendlik skina, bihwila ofwixlath mith ljaflika strêka, hwêran thet âg forbonden bilywet. Vnder tha fruchta fon min land sind fêlo slachta mank, thêr ik hyr nit fvnden håv. Vnder allerlêja kêren is er âk golden mank, åk goldgêle aple, hwêrfon welke sâ swêt as hûning sind, ånd welka sa wrang as êk. By vs werthat nochta fonden lik bern-hâveda sâ grât, thêr sit tsys ånd melok in, werthat se ald sâ mâkt man ther ôlja fon, fon tha bastum mâkt mån tâw ånd fon tha kernum mâkt mån chelka ånd ôr gerâd. Hyr inna walda håv ik krup ånd stâkbêja sjan. By vs sind bêibâma als jow lindabâma, hwêrfon tha bêja fül swêter ånd thrêwâra grâter as stâkbêja sind. Hwersa tha dêga vppa sin olderlôngste sind ånd thju svnne fon top skinth, then skinth se linrjucht vppa jow hole del. Is mån then mith sin skip êl fêr sûdlik faren, ånd mån thes middêis mith sin gelât nêi-t âsten kêred, sâ skinth svnne åjen thine winstere syde lik se ôwers åjen thine fêre syde dvath. Hyrmitha wil ik enda, mâr after min skrywe skil-et thi licht nog falla, vmb tha lêjenaftiga teltjas to müge skiftane fon tha wara tellinga. Jow Ljudgêrt.

THET SKRIFT FON BÊDEN.

Mine nôm is Bêden, Hachgâna his svn. Konerêd min êm is nimmer bostigjath ånd alsa bernlâs sturven. My heth mån in sin stêd koren. Adel thene thredde kåning fon thjuse nôme heth thju kêse godkêrth, mites ik him as mina måstre bikenna wilde. Buta thåt fvlle erv minre êm heth-er mi en êle plek grvnd jêven thåt an mina erva pâlade, vnder fârwêrde that ik thêrvp skolde månniska stålla ther sina ljuda nimmerthe skolde [97].

thêrvmbe wil ik thet hir-ne sted forjune.

BRÊF FON RIKA THJU ALDFAM, VPSEID TO STAVEREN BY-T JOLFÊRSTE.

Jy alle hwam his êthla mith Friso hir kêmon, min êrbydnesse to jo. Alsa jy mêne, send jy vnskeldich an afgodie. Thêr nil ik jvd navt vr sprêka, men jvd wil ik jo vppen brek wysa, thåt fê bêtre sy. Jy wêtath jeftha jy nêtath navt, ho Wralda thusand glornôma heth, thach thåt wêtath jy alle thåt hy warth Alfêder hêten, ut êrsêke thåt alles in ut him warth ånd waxth to fêding sinra skepsela. T-is wêr, thåt Irtha warth bihwyla âk Alfêdstre hêten, thrvchdam hju alle früchd ånd nochta bêrth, hwermitha månnisk ånd djar hjara selva fêde. Thach ne skolde hju nêne früchd ner nocht navt ne bêra, bydam Wralda hja nêne krefta ne jêf. Ak wiva ther hjara bern måma lêta an hjara brosta, werthat fêdstra hêten. Thâ ne jêf Wralda thêr nên melok in, sa ne skoldon tha bern thêr nêne bâte by finda. Sâ thåt by slot fon reknong Wralda allêna fêder bilywet. Thåt Irtha bihwyla warth Alfêdstre heten, ånd êne måm fêdstre, kån jeta thrvch-ne wende, men thåt-ne mån him lêt fêder hête vmbe thåt er tât sy, thåt strid with-åjen alle rêdnum. Thâ ik wêt wânât thjus dwêshêd wêi kvmth. Hark hyr, se kvmth fon vsa lêtha, ånd sâhwersa thi folgath werthe, sâ skilun jy thêrthrvch slâvona wertha to smert fon Frya ånd jowe hâgmod to.ne straf. Ik skil jo melda ho-t by tha slâvona folkar to gvngen is, thêr åfter mêi jy lêra. Tha poppa kåningar tham nêi wilkêr lêva, stêkath Wralda nêi thêre krône, ut nyd that Wralda Alfêder hêt, sa wildon hja fêdrum thêra folkar hêta. Nw wêt allera mannalik thåt-ne kêning navt ovir-ne waxdom ne welth, ånd thåt im sin fêding thrvch thåt folk brocht warth, men thach wildon hja fvlherdja by hjara formêtenhêd. Til thju hja to-ra dol kvma machte, alsa hâvon hja thet forma navt fvldên wêst mith tha frya jefta, men håvon hja thåt folk êne tins vplêid. Fori thene skåt, tham thêrof kêm, hêradon hja vrlandiska salt-âtha, tham hja in-om hjara hova lêidon. Forth namon hja alsa fêlo wiva, as-ra luste, ånd tha lithiga forsta ånd hêra dêdon al-ên. As twist ånd tvyspalt åfternêi inna hûshaldne glupte ånd thêr-vr klâchta kêmon, thâ håvon hja sêid, ja-hweder mån is thêne fêder fon sin hûshalden, thêrvmbe skil-er thêr âk bâs ånd rjuchter ovir wêsa. Thâ kêm wilkêr ånd êvin as tham mitha månnum in ovir tha hûshaldne welde, gvng er mit tha kåningar in ovir hjara stât ånd folkar dvan. Thâ tha kåningar et alsa wyd brocht hêdon, thåt hja fêderum thêra folkar hête, thâ gvngon hja to ånd lêton byldon åfter hjara dântne mâkja, thissa byldon lêton hja inna tha cherka stalla nêst tha byldon thêra drochtne ånd thi jena tham thêr navt far bûgja nilde, warth ombrocht jeftha an kêdne dên. Jow êthla ånd tha Twisklandar håvon mitha poppa forsta ommegvngen, dâna håvon hja thjuse dwêshêd lêred. Tha navt allêna thåt svme jower mån hjara selva skeldich mâkja an glornôma râw, âk mot ik my vr fêlo jower wiva biklâgja. Werthat by jo mån fvnden, tham mith Wralda an ên lin wille, thêr werthat by jo wiva fvnden, thêr et mêi Frya wille. Vmbe thåt hja bern bêred håve, lêtath hja hjara selva modar hêta. Tha hja vrjettath, that Frya bern bêrde svnder jengong ênis mån. Jå navt allêna thåt hja Frya ånd tha êremodar fon hjara glor-rika nôma birâwa wille, hwêran hja navt nâka ne müge, hja dvath alên mitha glornôma fon hjara nêsta. Thêr send wiva thêr hjara selva lêtath frovva hêta, afsken hja wête thåt thjuse nôme allêna to forsta wiva hêreth. Ak lêtath hja hjara toghatera fâmna hêta, vntankes hja wête, thåt nêne mangêrt alsa hêta ne mêi, wâra hju to êne burch hêrth. Jy alle wânath thåt jy thruch thåt nôm râwa bêtre werthe, thach jy vrjettath thåt nyd thêr an klywet ånd thåt elk kwâd sine tuchtrode sêjath. Kêrath jy navt ne wither, sâ skil tid thêr waxdom an jêva, alsa stêrik thåt mån et ende thêr of navt bisjâ ne mêi. Jow åfterkvmanda skilun thêr mith fêterath wertha, hja ne skilun navt ne bigripa hwânat thi slâga wêi kvme. Men afskên jy tha fâmna nêne burch bvwe ånd an lot vrlête, thach skilun thêr bilywa, hja skilun fon ut wald ånd holum kvma, hja skilun jow åfterkvmande biwysa thåt jy thêr willens skildech an send. Thån skil mån jo vrdema, jow skina skilun vrfêrth fon ut-a grêvum rysa, hja skilun Wr.alda, hja skilun Frya ånd hjara fâmna anhropa, thâ nimman skil-er åwet an bêtra ne müge, bifâre thåt Jol in op en ore hlâphring trêth, men thåt skil êrist bêra as thrê thûsand jêr vrhlâpen send åfter thisse êw.

ENDE FON RIKAS BRÊF. [98]