Chapter 12 of 21 · 3813 words · ~19 min read

Part 12

Ac ich wolle ou at{}holde{;}   in min anwolde. For norþ beoþ þe peutes{;}   swiþe ohte cnihtes. þat ofte doþ me same{;}   and þar{}vore ich habbe grame. And [gh]ef [gh]e wolleþ me wreke{;}   of [hire] wiþere dedes{;} Ich [gh]ou wolle [gh]eue{;}   [gh]eftes swiþe deore. þo saide Hengest{;}   al hit sal iworþe þus.

Hengest no{m} læue{;}   [&] to scipen gon liðe. þer wes moni cniht strong{;} heo dro[gh]en heore scipe{n} uppe þe lo{n}d. forð wenden dringches{;}   to vortigerne þan kenge. Biuoren wende hengest{;}   [&] hors him alre hændest. 95

[Linenote: 93. _uppe_ on an erasure.]

Hengest nam lefue{;}   and to sipe gan wende. And al hire | godes{;}   hii beore to londe. [f. 66r²

Seoððen þa alemainisce men{;}   þa aðele weore{n} an deden. [&] seoððen heo senden him to{;}   heore sæxisce cnihtes wel idon. hengestes cunnesmen{;}   of his aldene cudðe. heo comen in to halle{;}   hændeliche alle. Bett weoren iscrudde{;}   [&] bed weoren iuædde. 100 hængest | swaine{;}   þene vortigernes. þeines. [f. 82v¹ þa wes vortigernes hired{;}   for hehne ihalden. Bruttes weoren særi{;}   for swulchere isihðe. Nes hit nawiht longe{;}   þat ne comen to þan kinge. Cnihtes sunen uiue{;}   þa i{}faren hafden biliue. 105 heo sæiden to þan kinge{;}   neowe tiðe{n}den.

[Linenotes: 100. _Bett_ corr. out of _Bette_. || 102. _ihalden[d.][e.]_ MS.]

Forþ hii wende alle{;}   to vortiger his halle. Bed weren i{}scrud{;}   and bet weren ived. Hengestes sweines{;}   þane vortiger his cnihtes. 101 Bruttes weren sori{;}   for þan ilke sihte. Nas noht longe{;}   þat ne come t[.y]dinge.

[Linenote: 101. _swenise_ MS.]

nu forð{}rihtes{;}   Icume{n} beoð þa peohtes. þurh þi lond heo ærneð{;}   [&] hær[gh]ieð [&] berneð. [&] al þene norð ænde{;}   iuald to þa{n} gru{n}de. her{}of þu most ræden{;}   oðer all we beoð dæden. 110 Þe king hine bi{}þohte{;}   whæt he don mihte. he sende to þan innen{;}   after al his monnen þer com hengest þer com hors{;}   þer com m{a}ni mon ful oht. þer come{n} þa saxisce men{;}   hengestes cunnes{}men. [&] þa Alemainisce cnihtes{;}   þe beoð gode to fihte. 115

þat þo forþ{}rihtes   icomen were þe peutes. Oueral þin lond hii erneþ{;}   and sleaþ þin folk and bearneþ. and alle þane norþ ende{;}   hii falleþ to þan gru{n}de. her{}of þou most reade{;}   oþer alle we beoþ deade. Þe king sende his sonde{;}   to þeos cnihtes hinne. þat hii swiþe sone   to him seolue come. þar com Hengest and his broþer{;}   and manian oþer.

þis isæh þe king vortiger{;}   bliðe wes he þa þer. Þa peohtes duden heore iwune{;} a þas hælf þere humbre. heo weoren icume. [&] þe king VortigeR{;}   of heore cume wes ful war. To{}gadere heo comen{;}   [&] feole þer of{}slo[gh]en. þer wes feht swide strong{;}   Comp swiðe sturne. 120

þat þe king vortiger{;}   bliþe was þo þer. Þe Peutes dude hire wone{;}   a þis half vmbre hii were icome. And þe king vortiger{;}   of hire come was war. To{}gadere hii comen{;}   and manie þar of{}slo[gh]en.

Þe Peohtes weoren ofte{}iwuned{;} [f. 82v² Vortige[r]ne to ou{er} | cumen. [&] þa heo þohten a[l]swa{;}   Ah hit ilomp an oðer þa. for hit wes heom al hele{;}   þat hængest wes þere. [&] þa cnihtes stronge{;}   þe comen of saxelo{n}de. [&] þa ohte alemanisce{;}   þe þider comen mid horse. 125 Swiðe monie peohtes{;}   heo slo[gh]en iþan fehte. feondliche heo fuhten{;}   feollen þa fæie.

[Linenotes: 113. _muni_ MS. || 116. _þa þa_ MS.]

þe peutes weren ofte iwoned{;}   vortiger to ouercome. And þo iþohten al so{;}   ac hit bi{}ful oþerweies þo. for hii hadde mochel care{;}   for Hengest was þare. for swiþe manie peutes{;}   hii slo[gh]en in þan fihte.

Þa þe non wes icumen{;}   þa weoren Peohtes ouer{}cumen. [&] swuðe heo awæi flo[gh]en{;}   an ælche helue heo forð flu[gh]en. [&] alle dai heo flu[gh]en{;}   monie [&] vnnifo[gh]e. 130 Þe king vortigerne{;}   wende to herberwe. [&] æuere him weore{n} on{}uast{;}   Hors [&] hængest. Hængest wes þan kinge leof{;}   [&] him lindesa[gh]e [gh]ef. and he [gh]æf horse{;}   madmes ino[gh]e. [&] alle heore cnihtes{;}   he swiðe wel dihte. 135 [&] hit gode stu{n}de{;}   stod a þan ilke.

[Linenote: 133. _leof{;} [&] him linde_ over an erasure.]

þo þat non was icome{;}   þo were Peutes ouer{}come. And swiþe hii awey | flo[gh]e.   on euereche side. [f. 66v¹ and vortiger þe king{;}   wende a[gh]en to his hin. and to hengest an his cnihtes   he [gh]ef riche [gh]eftes.

Ne durste nauere peohtes{;}   cumen i þan londes. no ræueres no utla[gh]en{;}   [þ/] heo neoren sone of{}slæ[gh]en. [&] hængest swiðe fæire{;}   herede þane king. Þa ilo{m}p hit in ane time{;}   [þ/] þe king wes swiðe bliðe. 140 An ane hæ[gh]e dæie{;}   imong his du[gh]eðe monnen. Hengest hine bi{}þohte{;}   what he don mihte. for he wolde wið þan ki{n}ge{;}   holde{n} | runi{n}ge. [f. 83r¹ þan kinge he eode to{;} foren{;}   [&] fæire hine gon greten. Þe king sone up stod{;}   [&] sætte hine bi him seoluen. 145 heo drunken heo dremden{;}   blisse wes among heom.

[Linenotes: 137. _peohtestes_ MS. || _gon[d.][e.]_ MS. || 146. _heo[n.] dremden_ MS.]

Ne dorste neuere peutes{;}   come in þisse londe. þat hii nere sone of{}sla[gh]e{;}   and idon of lifda[gh]e. and Hengest swiþe hendeliche{;}   cwemde þan kinge. Þo hit bi{}ful in on time{;}   þat þe king was swiþe bliþe. 140 Hengest wolde wiþ þan kinge{;}   holde rouni{n}g. þane kinge he come bi{}vore   and faire hine grette.

[Linenote: 140. After _þe_, _[r.]e[n.]_ MS.]

Þa queð hengest to þan kinge{;}   lauerd hærcne tiðende. [&] ich þe wulle ræcchen{;}   deorne runen. [gh]if þu mine lare{;}   wel wult lusten. [&] noht halden to wraððe{;}   þat ich wel leare. 150 þe king answarede{;}   swa henges hit wolde. Þa sæide hængest{;}   cnihten alre fæirest. lauerd ich habbe moni a dæi{;}   þine monscipe ihæ[gh]ed. [&] þin holde mon ibeo{n}{;}   i richen þine hirede. [&] in ælche fæhte{;}   hæhst of þine cnihte{n}. 155

Þo saide hengest to þan kinge{;}   louerd hercne t[.y]dinge. And ich þe wolle telle{;}   of deorne rouni{n}ges. [gh]ef þou mine lore   wel wolt i{}hure. And noht holde to wraþþe{;}   [gh]ef ich þe wel leore. And þe king answerede{;}   alse Hengest hit wolde.

[&] ich habbe ofte ihærd{;}   hohfulle ronen. Imong þine hired{}monnen{;}   heo hatieð þe swiðe. In to þan bare dæðe{;}   [gh]if heo hit dursten cuðe. Ofte heo stilleliche spækeð{;}   [&] spilieð mid runen. of twam [gh]u{n}ge monnen{;}   þat feor wunieð hennen. 160 þe an hæhte VtheR{;}   þe oðer ambrosie. þe þridde hæhte Co[n]stance{;}   þes wes king i þisse `lond´. [&] he her wes of{}sla[gh]en{;}   þurh swicfulle la[gh]en.

[Linenotes: 156. _ronenen_ MS. || _stilledliche_ MS.]

louerd ofte ich habbe ihord{;}   among þine cnihtes. þat hii þe hatieþ swiþe{;}   into þare bare deathe. Ofte hii stille spekeþ.   of two [gh]onge cheldre{n}. þe on hatte vther{;}   þe oþer Aurelie. þe þridde hehte Constance{;}   þat þou dedest to deaþe.

Nu wulleð cume þa oðere{;}   [&] wræken heore broðer. Al forbær | nen þi lond{;}   [&] slæn þine leoden. [f. 83r² 165 þe seoluen [&] þine du[gh]eðen;   driuen ut of londe. [&] þus suggeð þine men{;}   þer heo somned sitteð. for þa twene broðere{;}   beoð `beyne´ kine{}borne. Of androeinnes kunne{;}   þas aðele bruttes. [&] þus þine du[gh]eðe{;}   stille þe fordemed. 170

[Linenote: 168. _beyne_ added in margin, _beoren_ deleted.]

Nou wolleþ come þe oþer{;}   and wreken hire broþer. Al for{}bearne þi lond{;}   and slean þine leo | de. [f. 66v² And þus seggeþ þine men{;}   stille bi{}twine heom.

Ah ich þe wulle ræde{;}   Of muchele þire neode. [þ/] þu bi{}[gh]ite {cn}ihtes{;}   þa gode beoð to fihte. [&] bi{}tache me ænne castel{;}   Oðer ane kineliche burh. þat ich mai inne ligge{;}   þa while þa ich libbe. Ic am uor þe iuaid{;}   þær{}fore ic wene beon dæd. 175 fare þer ic auer fare{;}   næm ich næuere bute care. Buten ich ligge faste{;}   biclused inne castle. [gh]if þu þis me wult don{;}   Ich hit wulle mid luue a{}fon. [&] ich wulle biliue{;}   senden after mine wiue. þat is a sexisc wimmon{;}   of wisdome wel idon. 180 [&] after rouwe{n}ne{;} mire dohter;   þe me is swiðe deore. Þenne ich habbe mi wif{;}   [&] mine wine{}maies.

[Linenote: 172. _cnihtes_] _mihtest_ MS.]

Ac ich þe wolle reade{;}   of mochele þine neode. þat þou bi[gh]ete cnihtes{;}   þat gode beon to fihte. And bi{}tak me one castel{;}   þat ich mai on wonie. For ich ham for þe i{}veiþed{;}   þat ich wene beo dead. þare ware ich euere vare{;}   nam ich neuere boute care. Bote ihc ligge faste{;}   bi{}clused in on castle. [Gh]ef þou þis woldes don{;}   Mi wif solde come sone. and mi dohter Rowenne{;}   and moche of mine cunne.

[&] ich beo i þine londe{;}   fulliche at{}stonde. þa bet ich wullen hiren þe{;}   [gh]if þu þis [gh]ettest me. Þa answerede vortiger{;} Of ælchen vuele he wes | war. [f. 83v¹ 185 Nim cnihtes biliue{;}   [&] send æfter þine wiue. [&] æfter þine children{;}   þan [gh]u{n}gen [&] þan olden. [&] æfter þine cunnen{;}   [&] afeoh heom mid wunne. þenne heo to þe cumeð{;}   þu scat habben gærsume. hæhliche heom to uede{n}{;}   [&] wurðliche scruden. 190 Ah nulle ich castel na burh{;}   nane þe bi{}techen. for men me wolden scenden{;}   I mine kine{}lond. for [gh]e haldeð þa hæðene la[gh]e{;} þat stod on eoure ælderen dæ[gh]e. [&] we haldeð cristes la[gh]e{;}   [&] wulleð auere an ure dæ[gh]e.

[Linenote: 192. _kine kine lond_ MS.]

Wan we þos beoþ in londe{;}   folliche at{}stonde. þe bet we wolleþ cweme þe{;}   [gh]ef þou þis wolt granti me. þo answerede vortiger{;}   þat of ech vuele was war. Nim cnihtes swiþe{;}   and send after þine wifue. And after þine childre{n}{;}   þe [gh]ong and þe heoldre And after þine cunne{;}   and onderfang heom mid winne. wane hii to þe comeþ{;}   þou salt habbe garisome. hehliche heom to fede{;}   and worþliche to scrude. Ac nelle ich Castel ne Borh{;}   nanne þe bi{}take. For men me wolde sende{;}   in mine kinelonde. [gh]ef | ich heþene men{;}   londes bi{}toke. [f. 67r¹

Þa [gh]et spæc hængest{;}   cnihten alre hendest. 195 lauerd ich wulle þin iwil{;}   dri[gh]e{n} her [&] ouer{}al. [&] don al mine dæde{;}   æfter þine ræde. Nu ic wulle biliue{;}   sende afteR mine wiue. [&] æfter mire dohter{;}   þe me is swa deore. [&] æfter ohte mo{n}nen{;}   þa bezste of mine cunne. 200

[Linenote: 197. _don [d.]o[n.]_ MS.]

þe [gh]et spac hengest{;}   cniht alre hendest. louerd nou ich wolle{;}   don al þine wille. Nou ich wolle bliue{;}   sende after mine wifue.

And þu [gh]if me swa muchel lond{;} to stonden a mire a[gh]ere ho{n}d. Swa wule anes bule hude{;}   Ælches weies ouer{}spræden. feor from ælche castle{;}   amidden ane ualde. þen{n}e ne mai þe atwite{;}   þe hæne ne þe riche. [þ/] þu æi hæhne | burh[gh]e{;} hæðene monne habbe bi{}tæht. [f. 83v² 205

And þou [gh]ef me so mochel lond{;}   to stonde on min owe hond. Ase wole a Bole hude{;}   in grene ouer{}sprede. For fram eche Castle{;}   a{}midde one felde. þanne ne mai þe atwite{;}   þe pore no þe riche. þat þou eni heh Borh{;}   heþene Man bi{}takest.

Þe king him i[gh]ette{;}   swa hengest [gh]irnde. Hengest nom læue{;}   [&] forð he gon liðe. [&] æfter his wiue sende sonde{;}   to his a[gh]ene lo{n}de. [&] he seolf wende [gh]eond þis lo{n}d{;} to sechen ænne bræ[d]ne fæld. þer he mihte wel spræde{;}   On his feire hude. 210 He com æn enne ende{;}   In enne fæire uelde. he hafde ane hude{;}   bi{}[gh]ite to his neode. o ane wilde bule{;}   þe wes wunder ane strong.

[Linenote: 207. _nom_ corr. out of _mom_.]

And þe ki{n}g him [gh]af{;}   þat lutel þat he [gh]ornde. Hengest nam lefue{;}   and forþ he gan wende. And after his wifue he sende sonde{;}   to his owene londe. And him seolf wende{;}   oueral to bi{}holde. ware he mihte wel sprede{;}   his Bole hude.

He hæfden ænne wisne mon{;}   þe wel cuðe a craften. þe nom þas hude{;}   [&] a bord leide. 215 and whætte his særes{;}   alse he schæren wolde. Of þere hude he kærf enne þwong{;}   swiðe s{m}al [&] swiðe long. Nes þe þwong noht swiðe bræd{;}   buten swulc a twines þræd. þa al islit wes þe þong{;}   He wes wunder ane long.

[Linenote: 217. _swal_ MS.]

Hengest hadde one wisneman{;}   þat wel couþe of crafte. He nam þeos bole hude{;}   and a borde laide. þar of he makede ane þwang{;}   swiþe smal and swiþe lang. Nas þe þwang noht brod   bote ase hit were a twined þred. 218

[Linenote: 218. _atwined_ MS.]

a{}buten he bilæde{;}   muche del of londe. 220 He bigon to deluen{;}   dic swiðe muchele. þer{}uppe stenene wal{;}   þe wes strong oueral. ane burh he arerde{;}   muchele [&] mare. Þa þe burh we{s} al [gh]are{;}   þa scop he hire nome. he hæhte heo ful iwis{;}   KaeR{}Carrai an Bruttisc. 225 [&] ænglis | ce cnihtes{;}   heo Cleopeden þwong{}Chastre. [f. 84r¹ Nu and auere mare{;}   þe nome sto[n]deð þere. [&] for nan odere gome{;}   næueden þæ burh þene nome.

[Linenote: 224. _wes_] _wel_ MS.]

A{}boute þar{}mid he leide{;}   moche deal of londe. He lette þo delue{;}   on euerech halue. þar vppe stonene wal{;}   swiþe | strong oueral. [f. 67r² ane castel he arerde{;}   fair to bi{}holde. þo þe Borh was al [gh]arue{;}   þo sette he hire name. he hehte hire foliwis{;}   Ca[.y]r{}Karri in Bruttesse. and Englisse cnihtes{;}   Þwangchestre. Nou and euere more{;}   þe name stondeþ þ[are].

a þet come densce men{;}   and driuen ut þa bruttes. þene þridde nome heo þer sætte{;} [&] lane{}castel hine hæhten. 230 [&] for swulche gomen{;}   þæ tun hafde þas þreo nomen. Vnder þan com liðen hider{;}   hengestes wif mid hire scipen. heo hæfde to iueren{;}   fiftene hu{n}d{r}ed ridern. mid hire come{n} to iwiten{;}   muchele æhtene scipen. þer comen inne{;}   muchel of hengestes cunne. 235

[Linenote: 233. _h[-u]d'ed_ MS.]

forte þat Dence men   driuen vt þe cnihtes. þane þridde name þar sette{;}   and leane Castel hine cleopede. vnder þan com liþe hider{;}   Hengestes wif mid hire sipes. [gh]eo hadde to ivere{;}   fiftene hundred Rideres.

[&] Rouwe{n} his dohter{;}   þe him we`s´ swide deore. Hit wes umbe{}while{;}   [þ/] com þe ilke time. [þ/] i[gh]arked wes þa burh{;}   mid þan alre bezste. He{n}gest com to þan kinge{;}   [&] bad him gistninge. [&] seide [þ/] he hafde an in{;}   I[gh]arked to{}[gh]eines him. 240 [&] bad þat he come þer{}to{;} [&] he scolde beon fæire under{}fon.

And Rowen his dohter{;}   þat was him swiþe deore. Hit was bi on wile{;}   þat com þe ilke time. þat `i´[gh]arked was þe borh{;}   mid þan alre beste. And Hengest wende to þan kinge{;} and bad hine to g[.y]stni{n}ge. And seide þat he hadde on In{;}   hi{}makede to{}[gh]enes him.

[&] þe king him [gh]ette{;}   swa hengest hit wolde. Hit com to þan time{;}   [þ/] þe king gon forð liðe. Mið þan deoreste monnen{;}   of alle his du[gh]eðe. forð he gon bu[gh]en{;}   | [þ/] he to burh com. [f. 84r² 245 he bi{}heold þene wal{;}   up and dun ouer{}al. al him wel likede{;}   [þ/] he o{n} lokede. He wende in to halle{;}   [&] his heleðes mid him alle. Bemen heo bleowen{;}   gome{n} men gunnen cleopien.

And þe king him grantede{;}   alse Hengest wolde. Forþ hii gonne wende{;}   þat hii come to þan ende. þe king bi{}heold þane wal{;}   vp and dun oueral. Al him wel likede{;}   þat he on lokede. He wende in to halle{;}   and his cnihtes mid him alle.

Bord heo hetten breden{;}   cnihtes setten þer to. 250 heo æten heo drunken{;}   dræm wes iburh[gh]en. þa þe du[gh]eðe hafde i[gh]eten{;}   þa wes heom þa bet iloten. Hængest eode in to þan inne{;}   þer wunede Rouwenne. he heo lette scruden{;}   mid vnime`te´ prude. al [þ/] scrud þe heo hafde on{;}   heo weoren {s}wiðe wel ibon. 255 heo weoren mid þan bezste{;}   ibrusted mid golde.

[Linenote: 255. _swiðe_] _iwiðe_ MS.]

Bordes hii lette sprede{;}   cnihtes þar to sete. hii eoten | hii drongken{;}   blisse was a{}mang heom. [f. 67v¹ Hengest we{n}de to þe in{n}e{;}   þar Rowenne was hinne. he hire lette scrude{;}   mid onimete prude.

heo bar an hir{e} honde{;}   Ane guldene bolle. I{}uulled mid wine{;}   þe wes wunder ane god. hæ[gh]e ibore{n}ne men{;}   heo lædden to hallen. biuoren þan kinge{;}   f{æi}rest alre þinge. 260 Reowen sæt acneowe{;}   [&] Cleopede to þan kinge. [&] þus ærest sæide{;}   In ænglene londe. lauerd king wæs hæil{;}   for þine kime ich æm uæin. Þe king þis ihærde{;}   [&] nuste what heo seide.

[Linenote: 260. _farrest_ MS.]

[Gh]eo bar in hire hond{;}   ane goldene bolle. Hi{}fulled mid w[i]ne{;}   ne mihte non be rich[ere]. Heh[gh]e ibore me{n}{;}   hire ladde in to halle. bi{}vore þan kinge{;}   fairest alle þing. Rowenne sat a cnouwe{;}   and seide to þa{n} kinge. þus erest [gh]eo spac{;}   in Englene lond. Louerd king wassa[.y]l{;}   for * þine comes me beoþ hail. Þe ki{n}g hit ihorde{;}   and nuste wat [gh]eo saide.

[Linenote: 258. _wine: richere_] MS. defective here.]

þe king vortigerne{;}   fræinede his cnihtes sone. 265 what weoren þat speche{;}   þe [þ/] maide spilede. Þa andswere | de Keredic{;}   a cniht swiðe sellic. [f. 84v¹ he wes þe bezste latimer{;}   þat ær com her. lust me nu lauerd king{;}   [&] ich þe wulle cuðen. whæt seið Rouwenne{;}   fæirest wimmonnen. 270 Hit beoð tiðende{;}   Inne sæxe{}londe. whær swa æi du[gh]eðe{;}   gladieð of drenche{;}

[Linenote: 272. _glad[e.]ieð_ MS.]

þe king vortigerne{;}   haxede his cnihte`s´. wat were þe speche{;}   þat þe maide speke. Þo answerede{;} Keþereh{;}   cniht mid þe wisest. he was þe beste latimer{;}   þat euere wone[de] her. 268 Lust nou mi louerd king{;}   and ich þe wolle cuðen. wat seiþ Rowenne{;}   fairest of al wommanne. Hit his þe wone{;}   Ine sax{}londe.

[Linenote: 268. _wone_ MS.]

þat freond sæiðe to freonde{;}   Mid fæire loten hende. leofue freond wæs hail{;}   þe oðer sæið drinc hail. þe ilke þat halt þene nap{;}   he hine drinkeð up. 275 oder uul me þideR fareð{;}   [&] bi{}techeð his iuere{n}. þenne þat uul beoð icumen{;}   þenne cusseoð heo þreoien. þis beoð sele la[gh]en{;}   Inne saxe{}londe. [&] Inne alemaine{;}   heo beoð ihalden aðele.

[Linenotes: 273. _sæiðe_] _ð_ corr. out of _d_. || 276. _bi{}thecheð_ MS.]

þat freond saiþ to his freond{;}   wane he sal [dri]nge. leofue freond wassail{;}   þe oþer saiþ dringhail. þe ilke þat halt þane nap{;}   þane dringe dringþ vp. 275 And a[gh][ein]es me hine fulþ{;}   and takeþ his ivere. Þis beoþ þe | lawes{;}   ine sax{}londe. [f. 67v²

[Linenotes: 273. _dringe_]; 276 _a[gh]eines_] MS. defective here.]

Þis iherde uortiger{;}   of alche{n} uuele he wes war. 280 [&] seide hit an bruttisc{;}   ne cuðe he nan ænglisc. maiden Rouwenne{;}   drinc bluðeliche þenne. Þat maide dronc up þat win{;}   [&] lette don oðer þer{}in. [&] bi{}tæhten þan kinge{;}   [&] þrien hine custe. [&] þurh þa ilke leode{n}{;} þa la[gh]en comen to þissen londe. 285 wæs{}hail [&] drinc{}hæil.   moni mon þer{}of is fain{;} Rouwenne þe hende{;}   sat bi þan kinge. þe king heo [gh]eorne biheold{;}   heo was him an heorte leof. ofte he heo custe{;}   ofte he heo clupte. Al his mod [&] his main{;}   halde to þan mæidene. 290

[Linenote: 280. _alchel_ MS.]

þis ihorde vortiger{;}   of eche vuele he was war. And saide hit on Bruttesse{;}   ne couþe he noht on [OE]nglisse. Ma[.y]de Rowenne{;}   dring bloþeliche þanne. Þat maide drong vt þat win{;}   and lette don oþer þar{}in. And bi{}tahte þan kinge{;}   and he hit vp swipte. And þorh þisne ilke game{;}   þe lawe come to londe. wassa[.y]l and dring{}ha[.y]l{;}   þat mani me{n} lofuieþ. Þe faire Rowenne{;}   sat bi þan kinge. þe king hire [gh]eorne bi{}heold{;} [gh]eo was him leof on heorte. Ofte he hire custe{;}   and ofte he hire clupte.

Þe wurse wes þer | ful neh{;} þe in ælche gomene iS ful ræh. [f. 84v² þe wurse ne dude næuere god{;}   he mæingde þas kinge`s´ mod. he murnede ful swiðe{;}   to habben þat mæide{n} to wiue. Þat wes swide ladlic þing{;}   þat þe cristine king. luuede þat haðene maide{;}   leoden to hærme. 295 [þ/] maiden wes þan kinge leof{;}   æfne alse his a[gh]ene lif.

Þe worse was þare wel neh{;}   þat to soche game his wel sleh. þe worse þat neuere ne doþ god{;} he me[.y]nde þare þes kinges mod þe king mornede swiþe{;}   for habbe hire to wifue. þat was swiþe loþlich þing{;}   þat þe cristene king. louede þat Maide heaþene{;}   folk to harme.

he bad hengest his dring{;}   [gh]iuen him þat maide child. He{n}gest funde an his ræd{;}   to don [þ/] þe king him bed. he [gh]ef him Rouwenne{;}   wimmon swiðe hende.

To Hengest bad þe king{;}   þat he þat maide [gh]efue him. Hengest funde on his Reade{;}   don þat þe king him beade. He [gh]ef him Rowenne{;}   womman swiþe hende.

XV. ORM

THE ORMULUM

[[MS description from Notes volume:

"Junius 1, Bodleian Library, Oxford: an oblong folio, written in double columns on 118 leaves of parchment varying considerably in size, the largest being 508 × 200 mm.; about 1210 A.D., and an autograph, but corrected by a second and third hand."]]

[[Further detail from Notes volume:

"Orm supplemented the current graphic methods by devices of his own. Thus he systematically doubled a consonant after a short vowel in a closed syllable, so tunnderrstanndenn 109. Whether he meant thereby to indicate shortness of the vowel or length of the consonant is disputed.... Where the consonant after an open syllable is in fact short, Orm often places a breve over the preceding short vowel.... Likewise he uses very seldom an almost horizontal accent to indicate vowel length, as á 174, but more frequently, as if to emphasize his warning against possible error, doubles it ... even for greater insistence trebles it ... mostly before final t.

"Furthermore, Orm invented a special symbol {g} with a flat top projecting on both sides for the guttural stop g, reserving the continental g for the dzh sound in such words as egge (edge), leggen, seggen: the latter occurs in this extract only in gluternesse 167, and that by mistake."]]

[[In the original text, the linenotes used yogh for insular g, and plain g for Orm's unique {g}. In this version of the e-text, insular g has been shown as yogh [gh].

In this selection, all lines have been split at the caesura for length, with the second half shown deeply indented.]]

++Forrþrihht anan se iesu crist. Wass borenn off hiss moderr{;} [gh]ho wand hi{mm} sone iwinndecl[-ú]t. [&] le[gh][gh]de himm inn a`n´ cribbe. Acc uss birrþ w[)i]tenn [þ/] he warrþ. All wiþþ hiss a[gh]henn wille. Vnnorne. [&] wrecche [&] usell child{;} Inn ure mennisscnesse : Forr [þ/] he wollde inn heffness ærd{;} Vss alle makenn riche. 5 ¶ [&] he [þ/] all þiss middellærd. Onn alle wise shrideþþ{;} He wollde wundenn | ben forr uss. [f. 34v¹ I wrecche wi{nn}de clutess. Forr [þ/] he wollde shridenn uss{;} Wiþþ hefennlike wæde· ¶ [&] he [þ/] all þiss werelld shop· [&] alle shaffte stereþþ{;} He l[-e]t hi{mm} baþe bindenn her. Wiþþ bandess f[-e]t [&] hande{;} 10 Forr [þ/] he wollde unnbindenn uss. Off hellepiness bandess. ¶ [&] heffne. [&] lifft. [&] land. [&] sæ. Wiþþ {g}oddcunndnesse filleþþ{;} Þatt illke child. tatt tær wass le[gh][gh]d. Inn an full naru cribbe{;} Forr [þ/] he wollde [gh]ifenn uss. All heffness rume riche.

[Linenotes: 5. _heffness_] erasure of _o_ after _he_; so also in _hefennlike_, l. 8; _werelld_, l. 9, &c.; see notes. || 13. _full naru_ over an erasure.]